SUPERCOULOIR

Tilgjengelig / utilgjengelig er en dynamikk jeg forsøker å beskrive med mine fotografier. Denne veggen har mye av det. Gode skikjørere når bunnen av veggen etter en 8 - 10 minutters sklitur fra Aiguille du Midi. Gjennomsnittlige skikjørere når ikke hit i det hele tatt, om de ikke leier inn en guide for å hjelpe seg ned den voldsomme isbreen Vallée Blanche, som har sin kilde blant annet i bergschrundten i bildet.

Jeg kunne kalt bildet Couloir de Diable, etter den 850 meter høye hvite stripen av snø som har limt seg fast i veggens venstre kant. Denne linjen jeg kjørte Tomas Olsson og jeg som en del av vår trening før vår reise til Mount Everest.

Tomas Olsson kjører Couloir de Diable. Foto: Tormod Granheim.

Jeg kunne kalt bildet Djevelryggen, etter serien nåler som reiser seg mot himmelen særlig i veggens venstre del. Denne ryggen klatret jeg som en del av mitt prosjekt med å klatre alle de 82 toppene i Alpene over 4000 meter.

Min "point of view" på en av de mange toppene langs Djevelryggen. Under oss er Couloir de Diable godt synlig. Video: Tormod Granheim.

Jeg kunne kalt det Gervasutti Pillar, eller dreiet kameraet noen grader mot høyre og inkludert Couloir Gervasutti som styrter ned under den enorme skavlen som balanserer mot himmelen på høyre hånd - skikjøringens evige test-piece.

Men jeg hadde lyst til å hedre multitalentet Jean Marc Boivin - en basehopper, klatrer og skikjører som presset grenser mer enn kanskje noen andre i sin samtid. Bare å lese ski- og klatreførere og se linjene han gjorde først har vært en enorm inspirasjon. Derfor fikk dette fotografiet navn etter den bratte islinjen Boivin etablerte i senter av bildet, Supercouloir.

Tilgjengelige størrelser, yttermål med ramme:

Large 118 x 168 cm, 4 ex

Medium 83 x 116 cm, 8 ex

Small 61 x 83 cm, 12 ex

Kontakt meg om du ønsker et print av dette motivet.